Rent vann for alle

2013 er FNs internasjonale år for vannsamarbeid.

Målet er å skape bevissthet om behovet for å samarbeide om hvordan vi håndterer vannressursene på kloden.

CWC er også opptatt av å gi rent vann til alle elevene ved skolen i Kundapura. Mens vi var der nå i januar fikk vi informasjon om hvordan de renser vannet.
På internatet der elevene bor har de en egen brønn som de får tilgang til rent vann til alle - også mens de er på skolen. Vannet blir kokt for å rense det slik at de ikke skal bli syke hvis vannet ikke er rent nok. På den nye skolen Namma Nalanda har de også planlagt å ordne det slik at elevene også kan få avkjølt vann. 

Her er bilde av den nye vannrenseren som er montert i det nye skolekomplekset.

 I området der CWC har besøk fra Europa og andre verdensdeler renser de vannet enda mer. Der blir det renset hele tre ganger før gjestene får fri adgang til vannet.

Vannrenseren er montert hensiktsmessig oppå veggen - slik at vannet kan helles direkte ned i vannkanne.

Her er en enklere utgave av vannrenser som er montert i leiligheten i Bangalore. Vi drakk vannet derfra og det var greit.

Rensing av vann ved UV rensing behandles slik;

OM UV-behandlng av vann
Sammendrag: UV-rensing av vann er en form for sterilisering som er blitt brukt i en årrekke for å sikre vann, og da spesielt drikkevann, fritt for bakterie, virus og andre levende organismer. Dette enten UV-rensing er et ledd i et større filtrerings og renseprogram, eller alene. Følgende beskiver hvorfor UV-behandling er blitt en sikker måte å rense vann på.

Det arbeides stadig med å finne nye måter å gi et stadig bedre tilbud med drikkevann på. Disse omfatter filtrering, kjemisk behandling, destillasjon og UV-bestråling.
En rimelig og effektiv måte å desinfisere drikkevann på er å belyse det med UV-stråler. UV-lys har en stålelenge på mellom 250 og 270 nanometer, som er uhyre effektiv i å drepe flere typer bakterie, myggel, sporer, virus og andre mikroorganismer.Hvorfor UV-bestrålingUV-lyset forårsaker skade på mikroorganismens DNA, som igjen forårsaker mutasjoner med påfølgende celledød. Behovet for denne type rensing kommer i skyggen av flere større utbrudd av forgiftninger med e-koli, Crystoporidium, og andre organismer både i Norge og i flere andre land. Her er det ikke bare skjedd dødsfall, men mange tusener er blitt syke. Nasjonalt Folkehelseinstitutt hevder at over 1.1 millioner nordmenn ikke har en tilfredsstillende vannforsyning.
 Hvordan virker det?Et UV-desinfeksjonssystem består av en lampe som ligger inne i en vannførende hylse. På denne måte er lampen omsluttet av rennende vann, som igjen sikrer at vannet får en jevn bestråling. Denne enkle måten krever lite vedlikehold og minimalt med energi i forhold til andre desinfeksjonsmetoder - som f.eks. destillasjon.
Det som er av betydning er hvor effektiv bestrålingen er. Den første av disse relateres til turbiditeten i vannet og den andre på hvor lenge vannet bestråles. Første tilfellet handler om filtering i forkant mens den andre løses via lengden på lysrøret og lysstyrken.

Fordeler med UV
Man tar utgangspunkt i vannbehovet, som kan defineres i kubikkmeter / minutt eller pr. time. Behovet bestemmer størrelsen på lampen og antall watt sammen med den elektroniske tilkoblingen. Den inkluderer vararsel lampe og -alarm som slår inn om UV-lampen svikter. Lampen bruker 220 -volt.
Samtlige av våre modeller er kompaktemed høy kapasitet. Ved spesielle behov, kan våre ingeniører skreddersy i henhold til de spesifikasjoner en måtte ønske.

Se også Norsk Standard for bestemmelse av UV-absorbans (Nasjonalt Folkehelseinstitutt: http://www.fhi.no/artikler/?id=58580 )
 

I følge Wikipedia skjer rensing av vann på disse måtene;

Vannrensing

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Vannrensing trengs til mange industrielle anvendelser, så vel som til drikkevann. Mennesker trenger vann uten for mye salt eller andre urenheter. Vanlige urenheter kan være kjemikalier eller sykdomsfremkallende mikroorganismer. Noen oppløste stoffer er akseptable og til og med ønskelige for å gi bedre smak. Vann som egner seg for å drikke betegnes som drikkevann.
Seks vanlige måter å rense vann på er:

1. Filtrering: Vann passerer gjennom et filter som fanger opp små partikler. Jo mindre porene er, jo mindre må partiklene være for å passere gjennom. Filtrering er i de fleste tilfeller ikke tilstrekkelig til å fjerne virus eller svært små partikler. I andre vannrensingsløsninger benyttes likevel filtrering for å fjerne partikler som ellers vil forstyrre de mer grundige rensemetodene.
2. Koking: Vann varmes til kokepunktet lenge nok til å ta livet av mikroorganismer som vanligvis lever i romtemperatur. I områder med hardt vann (vann med kalsiumsalter) vil kokingen føre til at noe av bikarbonat-ionene dekomponerer, slik at de feller ut. Denne ses som et hvitt lag som kan bygge seg opp i kjeler og lignende. Koking har den ulempen at den ikke fjerner stoffer med høyere kokepunkt enn vann, og faktisk oppkonsentrerer dem. Dette kommer av at noe av vannet fordamper ved koking.
3. Kullfilter: Kull, en form av karbon med høyt overflateareal, absorberer mange kjemiske stoffer, også giftige. Vann filtreres gjennom aktivt kull for å fjerne slike stoffer. Metoden er utbredt til husholdningsfiltre og i akvarier.
4. Destillasjon: Destillasjon vil si å koke opp vannet slik at det fordamper og så kondensere dampen tilbake til vann, slik at de fleste oppløste stoffer blir igjen i kokekjelen. Selv destillasjon renser ikke vann fullstendig, fordi flyktige stoffer med kokepunkt nær eller lavere enn 100°C også fordamper. Likevel blir vannet ca. 99,9% rent med denne metoden.
5. Omvendt osmose: Omvendt osmose vil si presse det urene vannet gjennom en membran som slipper gjennom vann og andre små molekyler, men holder større molekyler tilbake. I teorien er omvendt osmose den mest grundige form for storskala vannrensing, men det er vanskelig å produsere gode nok membraner. Metoden brukes blant annet til avsalting av vann.
6. Ionebytterkromatografi: I dette tilfellet passerer vannet gjennom en kolonne med ionebytter-materiale som fanger opp metallioner kjemisk. Denne metoden brukes mye i laboratorier, fordi det raskt kan lage et stort volum av svært rent vann. Vann produsert på denne måten kalles avionisert vann.