Tradisjonsteater

Et omreisende teater dro rundt i Kundapura-området mens vi var der. Vi fikk anledning til å oppleve det. Stor fest for voksne og barn - og som vi forsto foregikk det i timesvis - helt til kl 05:00 på morgenen. Teater har fra tidlige tider i India vært forbeholdt menn - så damene i stykket ble tradisjonen tro - fremdeles spilt av menn. Her danses det veldig intenst i varmen - med mye kjoler på. De bærer tradisjonelle masker på hodet.

Det er mye fart og musikk og sterke opplevelser på slike arrangement. Høytalerne er skrudd på max og det høres nesten ut som at de sprenges. Men det var effektivt for å få frem hva som ble sunget og spilt.
Vi ble i tillegg helt lamslått av at noen flammesprutere kom så nære oss publikum - at vi både kjente bensinlukta og varmen fra flammene.

Men de små barna hadde tydeligvis opplevd dette før. Ingen av dem skvatt til eller begynte å gråte.

Skuespillerne kom tilbake på scenen etter flammesprutingen - som slanger og de snakket i vei på det indiske språket Kannada. Vi skjønte ikke så mye av samtalen - men kjente igjen måten å snakke på i India. En sier noe - og den andre svarer med A. En god kommunikasjon. Man skjønner hvertfall at den andre parten har hørt på at man sier noe.

Trommene trommet i vei hele tida - og raketter ble skutt opp midt i forestillinga. Vi skvatt voldsomt av de rakettene til å begynne med.

Etter en time med fart og fest dro vi hjem før midnatt- helt ør i hodet av lyder og opplevelser. Men festen fortsatte som den bruker hvert år - helt planlagt til kl 5 på morran! 
Tenker på hvor slitne de danserne/ skuespillerne måtte bli til slutt!